tirsdag, oktober 20, 2009

Løft blikket. Vær!

Det går opp for meg at livet er en innfløkt sammensetning av prosesser. Kanskje ikke nytt for mange, men realiteten i denne tanken har slått inn hos meg i det siste.

Vi vil aldri være fremme, aldri komme dit hen at vi kan stoppe opp og tenke ”jeg har skjønt det”. Vi oppdager stadig nye ting, vi gjør oss stadig nye erfaringer. Om livet, Gud, våre egne meninger, hvordan ting henger sammen. Og når vi tror vi har forstått noe så går det en tid før dette igjen blir satt på prøve på et eller annet plan. Jeg mener ikke å si at alt er jag etter vind, at det aldri nytter å søke sannheten og sammenhengen. Jeg tror nemlig at vi med hver erfaring og oppdagelse får et glimt av hvordan ting henger sammen. Alle nye erfaringer og prosesser er et skritt i riktig retning, så lenge prosessen er sunn.

En av mine (gjen)oppdagelser nå for tiden handler om forskjellen mellom ”gjøre” og ”være”. Vi har snakket en del i huskirka og vennegjengen om det å gjøre det som er rett, gjøre gode gjerninger. Hvorfor er dette stadig så vanskelig for oss?

Først og fremst tror jeg vi har satt terskelen for hva som er en god gjerning litt for høyt. Hvis vi stadig tenker at det å strekke til handler om å gå ut og finne prosjekter som er både tunge og tidkrevende så tror jeg mange vil slite og feile, og gi litt opp. Å finne gode prosjekter er kjempebra! Men jeg tror noe annet er mye viktigere og må komme først, nemlig det å ”være”.

Jeg tror det handler om å være seg selvbevisst. Det handler ikke om å gjøre gode ting, men å være god! Det handler ikke om å sette av tid til å gjøre en kjærlig handling, men å være kjærlighetsfull, til alle tider. Handlinger blir resultat av holdning.

Har du tenkt over at på veien til jobb eller skole, mens du tenker på hva ditt neste prosjekt skal være, så har du gått forbi 20 personer som du har hatt mulighet å smile til? Sa du hei eller takk for turen til bussjåføren i dag? Hvor mange personer tror du har gått forbi deg og sett et surt ansikt som ser rett ned? Ikke at du har gjort noe galt, men hvorfor ikke løfte blikket og være seg selvbevisst sitt eget uttrykk og hva en lyser ut?

Er det en ting mennesker trenger i vårt samfunn så er det å møte hyggelige mennesker, godhet, kjærlighet, om det så er bare de som går forbi. Å spre glede er ikke bare å gjøre en stor og kostbar handling, det er å løfte blikket og være god, være hyggelig, være smilende. Alt dette er ikke noe en gjør. Alt dette er noe en er. Det handler om å være selvbevisst. Hva vil jeg utlyse? Hva vil jeg være?

tirsdag, mai 12, 2009

Guds rolle og ansvar


Fra tid til annen endres vårt gudsbilde. Opplevelser, erfaring, livskriser og omveltninger gjør at vårt bilde og vår forståelse av Gud endres flere ganger gjennom livet. Jeg er i en periode i livet hvor mitt bilde av Gud og mine tanker om hvordan Han opererer er i endring. Dette er forsåvidt hverken overraskende, nytt eller urovekkende, men kan likevel være frustrerende og vanskelig.
Hva er Guds rolle, og hva er Hans ansvar i forhold til oss mennesker?
Hvem sitt ansvar er det å bygge opp en korrekt forståelse av hvem Gud er (innenfor våre menneskelige begrensninger)?
Burde ikke Gud ta mer aktivt del i vår oppdragelse og forståelse av Ham som Skaper, Gud og Far?

Det har gått mer og mer opp for meg hvor lite jeg som menneske kan forstå av hvorfor ting skjer, og Guds respons (eller mangel på respons?) i gitte situasjoner. Likevel lengter jeg etter en basis for min gudsforståelse som jeg kan si meg fornøyd med. Så lenge jeg bare er et barn i åndelig forstand har jeg visse forventninger til Gud som min Himmelske Far. Jeg forventer på sett og vis det samme jeg ville forventet av en jordisk far: tilstedeværelse, oppdragelse, råd, trøst, hjelp. Jeg forventer en trygghet på at min Far har alt under kontroll, og tar aktivt del i min hverdag.

Mitt gudsbilde er i endring. Hvem sitt ansvar er det da å vise meg hvem Gud er? Meg eller Gud? Barn eller Far? Menneske eller Skaper? Er det jeg som basert på min begrensede forståelse skal bestemme hvem Gud er, eller kan jeg forvente at Gud selv viser meg det, og bygger opp et sunt gudsbilde? Og har jeg i det hele tatt rett til å kreve at Gud tar det ansvaret?

Jeg hadde en god prat med en kamerat i kveld, og han syntes det var interessant at jeg hadde en tanke om at Gud skylder meg noe. Samtidig som jeg forstår hva han mener så har jeg likevel en forventning om at Gud som har tatt ansvaret for å være vår Far også skal fortsette å ta det ansvaret. D.v.s. lære meg og vise meg hvordan Han er, slik at jeg blir trygg på Ham og får tillit til Ham.

Mange spørsmål her, men oppsummert til slutt i dette: når vårt gudsbilde er strippet og vi ikke vet hva vi skal tro i forhold til Guds person, hva er Guds rolle og ansvar, og hva er vårt?

mandag, mars 05, 2007

Blogge-tikken

Regler:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

6 ting om meg selv:

1) Jeg jobbet som kokk i helgen, og kuttet meg i pekefingeren, helt ned til beinet.
2) Jeg nærmer meg 30 og er fortsatt ukysset.
3) Jeg er royalist på min hals og mener kongen burde hatt mer makt.
4) Jeg har en tendens til å lyve på punkt 2.
5) Jeg lager ofte semulegrøt mellom klokken 0200 og 0500.
6) Når jeg var liten drømte jeg at jeg gikk inn på kontoret til pappa og tisset på gulvet mens han satt og arbeidet...problemet var at det ikke bare var en drøm...

Jeg sender denne blogge-tikken videre til:
Tor Gunnar, Ole Petter, Roar og Catti
Synes det holder med 4...

Lev vel!

fredag, februar 23, 2007

For old times sake

Det skjer lite i hverdagen min for tiden, noe som resulterer i lite blogging. Dette vil jeg nødvendigvis endre på og velger derfor å legge ut et kort innlegg jeg vil kalle: "episoder i en bartenders liv"...



Den siste uka har jeg opplevd:
* Å bli skjelt ut for at ølglassa våre har CB logo og ikke Guinness logo og "vi går i protest for vi kan ikke drikke Guinness i slike glass her vil vi ikke være du må lære deg faget ditt gutt og er ikke dette irsk pub PINLIG er det, PINLIG!"

* Å være psykolog for ei dame som "har tatt tilbake eksen etter 9 år og jeg orket ikke være ensom og her sitter jeg i baren men hvor er HAN *ring ring* JA HVOR ER DU DIN SKITTSEKK HER SITTER JEG OG VENTER PÅ DEG MEN JEG ER TYDELIGVIS IKKE VIKTIG FOR DEG DIN DRITT *klikk* kan jeg spørre deg om noe bartender er jeg ikke fin nok jeg vet jeg er stygg er jeg så stygg kan du holde meg i hånda bartender jeg trenger en klem..."

* Å stå og høre på en alkoholiker fra Karmøy med psykiske problemer og munn-diarè snakke om "systematikkens usystematikk i systemets metafysikk men ikkje tro at eg ikkje like deg for du må ikkje tro det når poenget mitt va nettopp å forklara at eg faktisk like deg veldig godt å desse kyllingvingene va jo fantastiske for meg som menneske og i relativistisk forhold te min appetitt kan du ta et bilde av meg å desse kyllingvingene å kan eg legga igjen litt tips for mor mi seie at eg bare drikke opp pengene for eg jo alkoholiker å det bildet som eg snakte om tidligare ja du huske det bildet med usystematikkens usystem i systemet..........."

...og slik går kveldene...jeg trenger en ferie...tror jeg tar toget til Bryne i morgen, lørdag, og er det noen som vil drikke kaffi med meg som en del av det sosiales systematikk i usystematikkens system i metafysikken...
...jeg trenger en ferie...

onsdag, januar 24, 2007

Ny bolig

Jeg tenkte at en bolig ikke var nok, så jeg kjøpte like godt en til.
Jeg er nå den stolte eier av Auglandsveien 22 B i Vågsbygd; et rekkehus på 3 etasjer og 175 kvm, nyrenovert bad med steamdusj, hage, egen garasje, peis og til og med et godt gammelt piano som blir stående. Så nå har jeg plass til besøk. KOM KOM!!




mandag, desember 25, 2006

Julekveld i stua

FOR ei møkkingsjul!
Eller nei, altså, jula var egentlig heilt fantastisk, men visse elementer kunne jeg GODT vært foruten. Dere ser det, kjære lesere, at i vår familie (Bjorland/Eikli) har vi det slik at vi klomser om hvem som må gjøre diverse oppgaver. Dermed kan man være så heldig å slippe unna alle drittjobbene i jula. Og nettopp dette hadde jeg store planer om i år...

Men som mange av dere vet får jeg ofte prestasjonsangst når det gjelder klomsing i større sammenhenger (jeg minner om den ulykksalige turen til England/Soul Survivor for et par år siden).
Dette resulterte i følgende:
GUNNAR ryddet bordet etter julemiddagen
GUNNAR dekket bordet til desserten
GUNNAR tok HELE oppvasken etter middag/dessert
GUNNAR hentet kaffe/kaker etter middagen

Og som om ikke det var nok, så kom jo 1. juledag, med følgende resultat:
GUNNAR ryddet bordet etter middagen
GUNNAR dekket bordet til desserten
GUNNAR tok HELE oppvasken etter middag/dessert

ER DET MULIG?! Det eneste jeg IKKE måtte gjøre var å dra juletreet en halv meter ut fra veggen slik at vi kunne gå rundt det.
Jeg gjentar: ER DET MULIG?! 7 tap av 8 mulige!!!

Som dere sikkert forstår, kjære lesere, dukker det opp mange spørsmål i under min blanke isse:
Hva er det Gud prøver å si meg?
Er det meg det er noe galt med?
Har arvesynd noe med dette å gjøre?
Etc...

Forståelig nok ble julehøytiden forholdsvis ødelagt for min del. Det er liksom ikke så gøy når jeg må servere/rydde/vaske opp også UTENOM jobb...

mandag, desember 18, 2006

For første gang...

Det å kjøpe juletre til egen leilighet for første gang er ikke bare bare...skal jeg si dere...
Etter å ha kjøpt juletreet, juletrefoten, juletrelysene...og pyntet alt dette...fant jeg ut at adventsstjerne er noe som henges i vinduet, ikke på toppen av juletreet...så nå tenker jeg at jeg må feste adventsstjerna i taket over juletreet slik at det SER UT som ei juletrestjerne...men da ser det litt dumt ut hvis noen flytter treet...ååååååå stresset med å bli selvstendig!!!

søndag, desember 03, 2006

Dilemma

Jeg har bachelor i teologi. Jeg er aktiv medlem i Holy Riders. Jeg profilerer meg som kristen. Og jeg driver pub.
Det er viktig å være "ute i felten" som kristen. Sånn sett har jeg ingen problem med å jobbe i pub. Den siden av det er jeg stolt av.
Arbeidsmiljøet er veldig bra, og jeg synes vi er veldig flinke til å gi positiv feedback til hverandre, og bygge hverandre opp, men desverre er det ikke et åndelig oppbyggende miljø. Dermed får jeg veldig lite positiv åndelig innflytelse i hverdagen. Og når jeg i tillegg jobber så mye som jeg gjør får jeg lite tid til overs til å oppsøke miljø hvor jeg kan bli positivt påvirket.

Dilemmaet ligger i det at jeg gjerne vil være i verden, men preges mer og mer av verden. Så blir spørsmålet hva som er mest tjenlig. Klarer jeg la Jesus prege meg mer enn verden?

søndag, november 26, 2006

Livstegn

Var det på tide at jeg ga lyd fra meg? Kort fortalt: jeg lever, har det bra og gleder meg til jeg kan ta meg litt fri etterhvert.

Åpningen av Patricks Pub & Restaurant har gått over all forventning. Gjestene er strålende fornøyd, omsetningen er veldig bra, og de ansatte er fantastiske! Vi har allerede rukket å få et positivt rykte på oss, og det etter kun 1,5 uke. Selvsagt er det ting som må jobbes med, men starten lover godt for fremtiden.

Så mye mer enn jobbing har jeg ikke hatt tid til, så det skal bli godt å ha et par fridager i jula. Kommer desverre ikke hjem til Bryne i år. Julefeiringen skal skje i Kristiansand denne gang, sammen med Kåre og ungene hans. Det blir koselig.

Håper ellers alle har det bra. Guds fred, folkens!

lørdag, oktober 14, 2006

Europeisk toppfotball

Min samboer (Øyvind) og jeg har begynt å utvide vår horisont med hensyn til europeisk toppfotball. Vi håper at vi ved å trykke diverse klubber til vårt bryst vil få en større forståelse, innblikk og kjærlighet for en mengde nye kulturer, byer og land, både i fotballfaglig øyemed og kognitivt horisontuviklende, forstørrende utvidelsesforstående tankemessig kulturavhendighet.

Vi går ikke inn for dette halvveis, men har store planer om å lære disse klubbene godt å kjenne, både spillemessig, klubbmessig, stallmessig og messemessig.

Følgende klubber er trykket til Gunnar bryst:

Irland: St. Patricks
Belgia: Mons
Kroatia: Pula
Frankrike: Nice

Øyvinds nye favorittklubber:
Irland: Cork
Belgia: Beveren
Kroatia: Slaven
Frankrike: Lens

Felles er vi enige om at det kun er et lag i Polen verdig vår oppfølging...nemlig SLASK, med vår absolutte favorittspiller: Henrik Apostel!

Så håper vi jo å en gang få oppleve å se Mons-Pula på TV, eller Beveren slå Lens. Framtiden er spennende dere...

onsdag, september 27, 2006

Klomsetap...igjen!!

Vi vet alle hvordan det går når klomsing og Gunnar er i samme rom...
Jfr en viss insulinepisode fra Soul Survivor 2004.


I kveld skjedde det igjen. Etter å ha sett en reklame for en tilsynelatende patetisk film som kommer på kino om noen dager bestemte vi oss for å klomse...og JA, JEG TAPTE!

Resultat: Gunnar må gå på den fantastiske "Snakes on a plane" HELT ALENE!!!!

Sakki altså...


tirsdag, september 26, 2006

Kickoff!!

Sesongen er igang, og mine kjære bjørner har begynt prikkfritt! 3 seire av 3 mulige, alle mot division rivals Packers, Lions og Vikings. Grrrrrrrrrr....

søndag, september 17, 2006

FOR en fotballdag! FOR en!

Vi gikk på Harveys og åt en bedre middag med påfølgende dessert, mens vi såg Arsenal slå Man.U. Det brydde meg midt på ryggen, men skulle gjerne sett Solskjær putte.
Etterhvert gikk vi hjem og fulgte spent med på om Bryne kunne dra i land seier i Bodø. Heilt fantastisk! De klarte det! Eneste skår i gleder var at Viking karret seg til seier...

Men i skrivende stund sitter vi og ser Brann-Sandefjord. Dette er nervepirrende...for hvis Brann slår Sandefjord får jeg 12 rette i tipping, og overraskende kronasje i lommen. Nerver i helspenn hèr!

lørdag, september 02, 2006

Interessant dag på jobben...

Dette lurer jeg på: hvor ofte opplever man å bli slått i ansiktet av en gjest på en anstendig restaurant? Det skjedde nemlig i dag. Først slo han Hovmester Christina i hodet, deretter meg. Hva skjer så? Jo, jeg blir sittende å holde galningen i nesten en time i påvente av at politiet skulle komme og hente ham. De hadde ikke mulighet til det, så til slutt fikk vi ham med i en bil og kjørte ham til politistasjonen sjøl.
Dette tenker jeg: vi lever i en sprø sprø verden...men det er jo show når det skjer ting. Hvor kjedelig hadde vel livet vært ellers?

Hovmestere

Dette tenker jeg: skal man først ha gode mennesker rundt seg, så er Anni og Christina de beste man kan ha!

Christina, Anni, hvis dere skulle slumpe til å lese dette så vil jeg at dere skal vite at jeg er utrolig glad i dere, og synes dere gjør en utmerket jobb! Gleder meg til fortsettelsen på dette wunderbare fellesskapet!

onsdag, august 02, 2006

En aldri så liten beklagelse...

Dette er bare for å informere, ydmykst, at jeg IKKE med glede ser på det faktum at jeg ser så lite til mine venner og bekjente. Tvert imot synes jeg det er ytterst upassende!
Samtidig vil jeg med dette påpeke at nåværende situasjon er nettopp det: nåværende. Det vil si at situasjonen om et par uker vil ta seg betraktelig opp hva sosial omgang angår.

Håper dette leses og vurderes, ja kanskje til og med reflekteres over, med vennligsinnede og forståelige tanker og følelser, og at leserne kan ta imot min unnskyldning med hensyn til mangel på utenomarbeidslig relasjonsbygging.

På forhånd takk.

søndag, juli 16, 2006

Jeg har det fint!

Etter noen dager hvor jeg var ganske utkjørt har jeg nå fått kreftene tilbake. Jeg har det fint! Bekymre dere ikke for meg, jeg er en maskin!

tirsdag, juli 11, 2006

Jeg er sliten...

Det har gått i ett de siste par ukene og jeg kjenner at kreftene begynner å ta slutt. Forhåpentligvis er vi gjennom den verste perioden i året, selv om resten av sommeren også kommer til å bli veldig travel. Men jeg har gått på smeller før og kjenner at jeg er redd for å møte veggen igjen. Derfor hadde det vært flott om de som leser dette kunne tatt en prat med Gud på mine vegne, slik at jeg kan få de kreftene jeg trenger til å stå løpet ut denne sommeren.

Takker! Kommer tilbake med mer spennende lesestoff når noe spennende skjer.
Peace.

torsdag, juni 08, 2006

Gleden av kjeks

Jeg har oppdaget gleden av god kjeks.
Lenge trodde jeg denne nytelsen var utilgjengelig for meg, ettersom de beste varene kommer fra USA, men nylig har jeg gjenfunnet min glede over en god kjeks gjennom oppdagelsen av Ballerina.


Denne lettspiselige kjeksen gjør seg godt til kaffe så vel som "straight up", men når nye høyder i kombinasjon med melk!
Hold Ballerina ned i melken i 5 sekunder, dypp den deretter 2-3 ganger i samme melk. Konsumer så kjeksen og opplev den etterlengtede smaken.

Jeg sitter nå på kontoret med en liter melk og en pakke Ballerina. Det er himmel...

mandag, juni 05, 2006

Bordvers i bryllupet til herr og fru Loyd Jarle Hetland

Det er ikke nødvendig å gjøre ting på den tradisjonelle måten. I bryllupet til Loyd og Ragnhild Jarle Hetland ble det laget bordvers til hver rett. For de av dere som ikke var i bryllupet...her ser dere resultatet:

Forrett
Melodi: Dine hender er fulle av blomster

Vers:
Vi har satt oss til bords og er sultne
Jeg er ganske spent på hva vi skal få
For å vekke til livs appetitten
skal vi først få forrett, den kommer nå

Ref:
Spekeskinke, med litt melon
Spekeskinke, med litt melon

Hovedrett
Melodi: On the road again

Vers:
Nå er det hovedrett
En rett som gjør oss mette, rett og slett
Nå skal Loyd fylle buken med litt energi
så han ved midnatt har litt mer å gi

Ref:
Det blir oksesteik
med litt grønnsaker, poteter, smør og waldorf
Takk til Ragnhild Peik
for den eksellente maten vi skal innta
Det blir knallbra
Det blir knallbra

Andre servering
Melodi: Yesterday

1. vers
For ein mat! For ein steik og for ein god salat
Kjenner at eg vart litt slapp og lat
Å for ein mat, ja for ein mat

2. vers
Var på do. Satt ei stund og no har eg fått ro
Tatt av jakka, tatt av mine sko
No er eg klar for runde to
M-m-m-m runde to

Dessert
Melodi: When Israel was in Egypt’s land

1. vers
Nå har jo maten sunket litt
Karamellpudding (hviskes til sidemann)
Og mette har vi alle blitt
Karamellpudding (hviskes til sidemann)

2. vers
Og ryktet har nok spredd seg nå
Karamellpudding?
For alle vet hva vi skal få
Karamellpudding!

Ref (improvisasjon oppmuntres sterkt)
Kara – meeeeeeel
Kaaaa-raaaa-meeeeell-pudding
Kara – mell
Karamellpudding

lørdag, juni 03, 2006

Ekstra informasjon

Etter å ha lest mitt eget innlegg om opplevelser i servitør-yrket, ser jeg at innlegget kan misforstås. La meg være veldig klar:
Jeg ser at det fort kunne oppfattes som at jeg blir sjekket opp veldig ofte, men dette er en usannhet. Faktisk er dette de eneste gangene det har skjedd. Noe som jeg også unnlot å skrive er at disse jentene verken var "vakraste blomen i enga" eller "skarpaste kniven i skuffa"...

...jeg må nok bare godta at jeg på min alder ikke lenger kan velge fra øverst hylle på konemarkedet.

torsdag, juni 01, 2006

I beste mening...

Flytt tebage igjen!

tirsdag, mai 30, 2006

Servitør-opplevelser på godt og pinlig

Ja, det er sannelig interessant å være i servitør-yrket...
Jeg opplever å møte mange hyggelige mennesker og til gjengjeld får gjestene forhåpentligvis en hyggelig opplevelse av restauranten. However, noen ganger er jeg redd jeg er litt FOR hyggelig...tog du an?

La meg komme med et eksempel:
I går kveld var det 3 trivelige jenter innom og åt. De var på road trip fra østlandet til sørlandet. Den ene hyggelige kommentaren etter den andre ramlet ut av mine sukkersøte lepper, og før jeg visste ordet av det fikk jeg tilbud om overnattingsbesøk. De hadde nemlig ikke plass å sove, og leiligheten min måtte jeg være det perfekte stedet...mente de. Se for deg mitt sjokkerte uttrykk og stotrende tale da jeg prøvde å forklare at det nok ikke var en god ide...

Nok et eksempel:
Med gårsdagens episode friskt i minne gikk jeg varsomt til verks med dagens gjester. Jeg var profesjonelt hyggelig, men med det velkjente Bjorlandsglimtet i øyet. Dette glimtet skulle vise seg å være min bane...for da en ung kvinnelig gjest skulle betale for seg, fikk jeg det ubehagelige komplimentet at hun gjerne ville bli bedre kjent med meg over en tallerken B.B.Q. ribs. Pinlig berørt og nok en gang stotrende lirte jeg av meg det eneste som falt meg inn: "æææææ...jeg er konsekvent singel...".

Desverre var ikke denne kvinnelige gjesten kjent med det å ta et såkalt hint, og fortsatte uberørt videre med forslag om andre retter, andre steder, eller kaffe, eller hva som helst, bare hun kunne bli bedre kjent med meg! Rødsprengt i ansiktet forsøkte jeg å avvise henne på best mulig måte, med takksigelser for dette fantastiske komplimentet, og beklagelser grunnet hverdagens travelhet. Etter flere minutter og hjerneaktivitet "på høgt plan" sa hun farvel, men lovte å komme igjen en annen dag, i håp om å treffe på meg en gang jeg skulle gå av vakt...
Jeg gruer meg til den dagen...

Så...med dette sagt vil jeg gjerne gjøre deg, kjære leser, utrykkelig klar over en ting: Jeg er MER enn bare en FLOTT KROPP...jeg har TANKER og FØLELSER også!!!

Ydmykt hilsen
Gunnar Jansen Bjorland

tirsdag, mai 23, 2006

Passivitet i en ellers aktiv hverdag

Jeg beklager at dere har vært nødt til å lese innlegget om Kronprins Haakon i så lang tid nå. Min passivitet i forhold til blogglegging skyldes en ellers aktiv hverdag. Dette håper jeg vil endre seg etterhvert som diverse representasjonsoppdrag avtar.

I det siste har det vært mye på en gang, både på godt og vondt. Mamma giftet seg med Kåre på 17. mai (kommer tilbake til dette ved en senere anledning). Det var en god dag. Men samtidig var vi alle preget av at farbror Øyvind døde brått dagen før. I dag var vi i begravelse. Det har blitt noen av de i det siste.
Det var spesielt å følge kista opp til gravplassen, og stå ved pappa si grav, og farbror Ingvar si grav, mens vi tok farvel med lillebroren deres. Det er merkelig. Det er livets sesonger.

mandag, mai 22, 2006

Øyvind Bjorland


1953-2006


Før sløret for mine øyne
ska falla av som skjell,
mens tågen vente på vinden
står någe fast som fjell:
Et brød og litt vin på et bord
et navn og enfoldige ord
Mennesker skulder ved skulder i bønn
og arbeid for fred på Guds jord

Å, Jesus, der begynne din himmel,
ditt gull blant juggel og kram
Det voktes av ivrige fromme
Dit trenge eg meg fram

Om någen av disse som tror
tør sei at min synd e for stor,
vise eg stolt te ditt liv og din død
og kreve min plass ved ditt bord

Før sløret for mine øyne
ska falla av som skjell,
mens tågen vente på vinden
står någe fast som fjell

torsdag, mai 04, 2006

Kronprins Haakon

Som sann royalist er det min plikt å vite hva landets fremtidige konge og statsoverhode har å by på. Jeg har derfor satt av tid til å lese boken "Haakon - et portrett av kronprinsen som ung mann" av Fredrik Wandrup, som kom ut i 1998 da Kronprinsen var 25 år gammel og studerte på Berkeley i California.



Selv om Kronprins Haakon er blitt 8 år eldre siden 1998, viser han likevel gjennom de mange intervjuene at han er en gjennomtenkt og grublende person. Det som kommer frem i denne boken viser at Kronprinsen har en meget god forståelse av sin egen rolle, og gjør det klart at han kommer til å gjøre sitt ytterste for å tjene det norske folk gjennom den stillingen han er satt til.
Det er også et helt kapittel om Kronprinsens tanker om monarkiet som statsform, hvor han viser meget god innsikt i landets styringsform og viktigheten av monarkiet, samtidig som han gjør det helt klart at han kun er kronprins (og etterhvert konge) så lenge det norske folk vil ha ham. Det viktigste er å tjene det norske folk.

Boken gir altså et grundig inntrykk av Kronprins Haakons tanker rundt sin person, og anbefales både royalister og republikanere. Les og forstå hvordan et moderne monarki kan være veldig godt å ha som en del av en demokratisk styringsform.

Negativt om boken: forfatteren bruker altfor mye tid på sitt forsøk på poetisk skrivekunst og unødvendig lange beskrivelser av omgivelsene for intervjuene med Kronprinsen. Men det får gå...

Klikk bildet for å lese Dagbladets vurdering (anbefales)